AES (Advanced Encryption Standard) er en symmetrisk krypteringsalgoritme, som betyr at samme nøkkel brukes til både kryptering og dekryptering.
Det er en av de mest brukte krypteringsmetodene og regnes som sikker for de fleste applikasjoner. AES opererer på datablokker med fast størrelse (128 bits) og støtter nøkkellengder på 128, 192 eller 256 bits.
Kryptering: Prosessen med å transformere klartekstdata (som tekst eller filer) til kryptert tekst (et uleselig format) ved hjelp av en hemmelig nøkkel.
Dekryptering: Prosessen med å transformere kryptert tekst tilbake til lesbar klartekst ved hjelp av den samme hemmelige nøkkelen.
Høy sikkerhet: AES regnes som en av de sikreste krypteringsalgoritmene som er tilgjengelige, og er motstandsdyktig mot de fleste kryptografiske angrep.
Effektivitet: Den er rask og effektiv, noe som gjør den ideell for kryptering av store mengder data i sanntidsapplikasjoner.
Bredt brukt: AES er krypteringsstandarden som brukes av myndigheter, banker og sikkerhetssystemer over hele verden (inkludert den amerikanske regjeringen for klassifiserte data).
Allsidighet: Den kan brukes til ulike formål, inkludert filkryptering, databasebeskyttelse, kommunikasjonssikkerhet og VPN-er.
Nøkkelgenerering: Først trenger du en hemmelig nøkkel (128, 192 eller 256 bit).
Kryptering: Send klartekstdataene og nøkkelen gjennom AES-algoritmen for å hente krypteringsteksten.
Dekryptering: Bruk samme nøkkel for å reversere krypteringen og hente den opprinnelige klarteksten.
Biblioteker/verktøy: De fleste programmeringsspråk tilbyr biblioteker for å implementere AES-kryptering:
Python: pycryptodome- eller kryptografibiblioteker.
Java: javax.crypto-pakken.
C#: System.Security.Cryptography.Aes-klassen.
Node.js: kryptomodulen.
Driftsmoduser: Velg mellom forskjellige moduser (som CBC, GCM, ECB) basert på sikkerhetsbehov og ytelseshensyn.
Når du trenger å sikre sensitive data, for eksempel passord, kredittkortinformasjon eller privat kommunikasjon.
Når du implementerer kryptering av datalagring i filer, databaser eller sikkerhetskopier for å beskytte mot uautorisert tilgang.
Når du bygger sikre kommunikasjonskanaler, for eksempel i VPN-er, TLS/SSL eller krypterte meldinger.
I **samsvarssensitive miljøer** (f.eks. finansinstitusjoner, helsesystemer) som krever sterke krypteringsstandarder.